ADA, EAA og norsk lov: hvilke krav gjelder egentlig nettstedet ditt?

«Er nettsiden vår ADA-kompatibel?» er et spørsmål vi får ofte fra norske virksomheter. Det korte svaret er at ADA er amerikansk lovgivning som sjelden gjelder direkte for et norsk selskap. Det lange svaret er at kravene du faktisk må forholde deg til, i praksis peker på den samme tekniske standarden.

Tre regelverk, én standard

Poenget er at uansett hvilket regelverk som treffer deg, ender du opp på WCAG. Bygger du mot WCAG 2.2 AA, dekker du i praksis alle tre.

Hva norsk lov krever i dag

Likestillings- og diskrimineringsloven med tilhørende forskrift stiller krav til universell utforming av IKT-løsninger som er rettet mot allmennheten. Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) fører tilsyn, og har myndighet til å pålegge retting og ilegge tvangsmulkt.

• Kravene gjelder nettsteder og apper som brukes av allmennheten, også i privat sektor
• Offentlige virksomheter må i tillegg publisere en tilgjengelighetserklæring
• Erklæringen skal være oppdatert og lenket fra nettstedet
• Manglende etterlevelse kan følges opp med pålegg og tvangsmulkt

Fire grunner til at dette er verdt arbeidet

1. 1Juridisk risikoPålegg og tvangsmulkt er den åpenbare kostnaden. Omdømmekostnaden ved en klagesak er ofte større.
2. 2Søkemotorene belønner det sammeSemantisk struktur, beskrivende lenketekst og god ytelse er både tilgjengelighetskrav og rangeringsfaktorer.
3. 3Større markedRundt 15–20 prosent av befolkningen har en funksjonsnedsettelse. Legger du til midlertidige og situasjonsbetingede begrensninger, blir andelen langt høyere.
4. 4Bedre produkt for alleKravene tvinger fram tydeligere struktur, bedre feilhåndtering og enklere flyt. Det merkes på konverteringen.

Tre seiglivede myter

• «Det er dyrt og tar lang tid»

  De fleste avvikene er kontrast, alternativ tekst, ledetekster og fokusmarkering. Tatt tidlig koster det nesten ingenting. Tatt etter lansering koster det mye mer.

• «Bare offentlige nettsteder må»

  Forskriften gjelder også private virksomheter rettet mot allmennheten, og EAA utvider kretsen ytterligere.

• «Det hjelper bare en liten gruppe»

  Teksting brukes mest av folk uten hørselstap. God kontrast hjelper alle i sollys. Tastaturnavigasjon brukes av erfarne brukere hver dag.

Hva du bør gjøre nå

1. 1Kartlegg statusKjør en audit som kombinerer automatisk testing med manuell gjennomgang og skjermleser.
2. 2Prioriter etter risikoStart med det som rammer kjøps- eller søknadsflyten. Der er både juridisk og kommersiell risiko høyest.
3. 3Rett i kodebasen, ikke i overleggSåkalte tilgjengelighetsverktøy som legges oppå nettstedet, løser sjelden de underliggende problemene.
4. 4Bygg det inn i rutineneLegg automatiske tester i byggeprosessen og tilgjengelighet inn i akseptansekriteriene.
5. 5DokumenterEn oppdatert tilgjengelighetserklæring viser hva som er testet, hva som gjenstår og når det rettes.